Sliten

Nå ligger det en totalt utslitt valp og snorker i sofaen. Iblant rykker det til i det han har av lemmer, og da tenker jeg tankene går tilbake til Veritasskogen. For i ettermiddag var Taz på sin utvilsomt hardeste tur noensinne. 15-20 min med full sprint hjemmefra til Veritas, og etter en litn pust i bakken fikk han være med Matte på 1,6 km orientering. Han har nok ikke skjønt dette med kart og kompass, men henge det kan han. Og om man blir sliten og må slippe noen meter, er det bare å bli litt sint på den som drar, så settes tempoet ned...